Boken handler om Solveig, eller det er ikke hennes egentlige navn, vi får heller ikke vite hva det er, og det er heller ikke viktig, Solveig prøver å glemme hva det var. Underveis prøver hun å bytte navn opptil flere ganger, men i følge Skatteetaten/Folkeregisteret må man beholde et navn i 10 år før man kan bytte igjen. Det er altfor lenge for Solveig. Hun sender mail til Skatteetaten/Folkeregisteret flere ganger for å si fra at hun vil bytte igjen, og selv om det ikke blir innvilget, sier hun bare fra at hun allerede identifiserer seg med det nye navnet, og bruker det selv om de sier nei.
Solveig eier en sykkel, som dessverre blir stjålet fra henne i drømme av representanter fra diverse folkeslag, hvor hettittene er verst, og Einar Tambarskjelve ikke heller er helt god. Dette får henne til å ville lage et register for sykler som stjeles i folks drømmer. Dette finnes nemlig ikke fra før, og med så mange sykler som stjeles i drømme, er det absolutt et behov. Så er det bare å overbevise forsikringsselskapet om at behovet er der.
Erlend Loe lærte seg å sykle på enhjulssykkel for tre år siden, og skrev om det i boken "Forhandle med virkeligheten", så det kan virke som sykler er viktig for ham. Litt spesielle hovedpersoner er han også svak for, og Solveig er absolutt intet unntak. Håper bare hun finner kjærligheten! Han Knut i naboleiligheten blir jo mer og mer attraktiv.
Erlend Loe har en spesiell skrivestil som jeg falt totalt for da jeg leste "Naiv. Super." for mer enn 20 år siden. Stilen er veldig muntlig, med korte setninger, og det er lite mellom linjene. Man blir sittende og humre for seg selv av bare hvordan han formulerer setninger.
Denne boka anbefales jo selvfølgelig!
Og bildet? Det har jeg tatt selv, da blir det mindre tull med opphavsrett.
